Dokumentarfilm for barn

Hvordan kan barn sin ytringsfrihet i Norge sikres når de ikke har tilgang til de viktigste arenaene for mening, ytring og informasjonsutveksling? Hvorfor vises ikke flere viktige og aktuelle dokumentarer om barns liv og hverdag? Hvorfor får ikke barn filmer om og med seg selv som skjerper tanken, får i gang refleksjon og undring? Er det slik at barn alltid skal underholdes? Vi vil at barna skal vokse opp til å bli engasjerte, samfunnsbevisste, empatiske og politiske mennesker. Det forutsetter at de får mulighet til å bruke sitt blikk på verden, sin stemme, bli hørt, komme til, og bli tatt på alvor. 

 

Det er et fravær av dokumentarfilm for barn i norske TV-kanaler. Dette er et demokratisk problem fordi barna ikke får mulighet til å komme til med sine egne stemmer, sine egne forståelser og erfaringer i sentrale medier. Samtidig får dokumentarfilm for voksne stadig større sendeflater, viktige sendetider, mer oppmerksomhet, de skaper engasjement, inspirasjon, meningsutveksling og debatter. Vi undrer oss på: Hvorfor produseres det ikke viktig dokumentarfilm om barns liv og samtid? Hvorfor får ikke barna komme til orde med sine historier? Hvorfor blir ikke deres stemme hørt? Hvorfor sendes det ikke mange gode, viktige og engasjerende dokumentarer for og med barn i TV-kanalene? Er målet et samfunn med full ytringsfrihet må en være villig til å gi barna adgang til de viktigste arenaene og i de sentrale og meningsbærende kanalene. Etter vår mening har Norge i dag et demokratisk underskudd ved at barn usynliggjøres i de sterke og betydningsfulle mediene. Dette fører igjen til et skjevt blikk på virkeligheten, barn får ikke se verden ut fra barns synsvinkel. Dokumentarfilm for barn kan være en viktig arena for å sikre barns ytringer!

 

Vi mener bestemt at barn har noe viktig å bidra med og at deres stemmer er betydningsfulle, verdifulle og nyttige i seg selv. Det aller viktigste er å ikke holde barna utenfor, men se på dem som en viktig gruppe – en gruppe med et mangfold av stemmer, blikk og oppfattninger. Når barna først når gjennom i mediene, er det gjerne med ulike former for underholdning. Mediestrukturen er lagt opp slik at barn stort sett er storkonsumenter av underholdning. Ved å tilby dokumentarfilm for barn vil vi rokke ved den etablerte mediestrukturen og tilby noe annet. Barns blikk på verden vil berike samfunnsdebatten. Dette vil igjen føre til at demokratiet styrkes ved at barn får mulighet til å ytre seg.

 

Ved å gi barn mulighet til å høre sin egen stemme i viktige medier styrker vi dem i troen på at de har meningsberettigelse, noe verdifullt å si og at de opplever at de lever i et samfunn som tar dem på alvor. For hvordan skal vi kreve at barn og unge skal være engasjerte, aktive og samfunnsbevisste borgere når de ikke får mulighet til å ytre seg på de sentrale og meningsbærende arenaer? For at barn skal ytre seg, må de ha en arena – de må også føle at de er aktive deltagere og ikke bare passive tilskuere. Det er viktig for demokratiet og ytringsfriheten at barn ikke holdes utenfor avgjørende og sentrale mediestrukturer, men blir sett på som likeverdige aktører med frie tanker og stemmer det er verdt å lytte til!